Problematisk å kombinere journalistikk med reklame?

Reklameglipp i Aften havner i skyggen når britiske The Observer slår til med filmbilag

For noenlunde en uke siden leste jeg en artikkel på journalisten.no om Aftenposten Aften som hadde begått det gråsoneovertrampet det er å koble reklame og sak litt for tett hverandre i en tosiders dekning av en treningsrunde på SATS. (Se bilde av artikkelen i linken).

Journalisten.no på Twitter om Aftens artikkel/reklame om SATS.

Hele den nedre delen av artikkelen var akkompagnert av en reklame for nettopp SATS.

En uke senere, i dag, sitter jeg og leser i den britiske søndagsavisen The Observer. En ganske spennende artikkel om innspillingen av The Woman in Black med Daniel Radcliffe i hovedrollen, gjør at jeg ikke helt får med meg at jeg er inne i et supplement til avisen.

Artikkel – eller reklame? Faksimile The Observer 05.02.2012

Først to helsider med intervju med skuespilleren, deretter to siders intervju med forfatteren bak filmen, og deretter bilder fra innspillingen.

Layouten på artiklene er helt i tråd med resten av avisen, så man sitter absolutt ikke igjen med et inntrykk av at det er noe annet enn en del av avisens innhold.

Kanskje noe voldsomt å sette av åtte sider til dette, men jeg reagerer vel ikke noe videre utover dette.

Men da jeg, etter å ha lest ferdig artikkelen, blar om og får se den digre reklamen til filmen dekket over hele neste side, mer en stusser jeg på hva i all verden for slags journalistikk dette er og blar tilbake til start.

Reklame. Definitivt. Faksimile The Observer 05.02.2012

Det er da jeg ser at jeg er inne i bilaget 'The Observer 8-page special supplement' som er 'In association with Momentum Pictures – An Alliance Films company', at jeg kommer til å tenke tilbake på saken om Aften, som plutselig virket så uskyldig.

Forsiden av bilaget. Faksimile The Observer 05.02.2012

Her har altså The Observer slått to fluer i en smekk og ikke bare sikret seg intervjuer med kjente fjes – men i samme slengen tjent penger på det hele.

I artikkelen på journalisten.no sier forskeren Ivar Andenæs at Aften-artikkelen skaper 'et inntrykk av å være planlagt' og av den grunn garantert kommer til å bli felt i en kommende PFU-sak.

Artikkelen som kom på trykk i Aften var en glipp. Det innrømmet også redaktør for Aften, som kalte det et arbeidsuhell.

Det samme kan man ikke si om bilaget til The Observer. Her er det planlagt så til de grader, og så langt unna en glipp det går an å komme.

Etter å ha sett filmplakaten på baksiden og forsiden – med logoen til filmselskapet i høyre hjørne – virker det for meg mer som et reklamehefte, enn et bilag skrevet på avisens vilkår og uavhengige oppfordring.

Spørsmålet er om britene har kommet 'lenger' enn oss ved å tillate slikt, eller om det er omvendt. For vil vi ha den type artikler der det uten tvil ligger til grunn en økonomisk gevinst for avisen? Eller er problemet overdramatisert og i det store og hele uproblematisk?

Hadde jeg sittet i PFU og denne saken kom inn, ville i alle fall jeg uten tvil ha felt den.

Streik i Bournemouth

Siste nytt fra Bournemouth er folkemarsjen som ble arrangert i byens sentrum, nærmere bestemt fra The Triangle til Royal Bath hotel den 30. november 2011, arrangert av lokale grupper av Trade Unions, for å protestere mot myndighetenes forslag om å kutte i offentlige kostnader for å redde landet fra underskudd, kort fortalt vil det for eksempel for lærere føre til mindre pensjon mot at man må jobbe lenger totalt sett. Sammen med en kamerat her på universitetet var jeg ute og filmet denne dagen, og resultatet ser du her.

Videoen, samt bilder jeg tok denne dagen, har senere blitt linket til fra Bournemouth & Poole Anti-Cuts Coalition.

Finn.no-scam: "jeg er faktisk kjøper varen for mitt folk i Nigeria"

Mailutveksling med Da-Xia Ling

- Jada. Sikkert.

Jeg prøver for tiden å selge mitt Canon-kamera, og fikk i dag tilsendt denne eposten etter at jeg la ut kameraet for salg på Finn.no.

"hei..ER DET OK??"

Litt kort og nokså rart spørsmål, men ok - jeg svarte at kameraet er helt i orden. Og ventet på svar. Et par timer senere spurte han om prisen ("price??") som jo står i annonsen, så jeg ble enda mer skeptisk, og gjorde derfor et søk på Google etter at jeg fikk denne Google Oversetter-norsken i et siste svar – om noe mer utfyllende:

"Hei igjen... Takk for e-post, jeg er faktisk kjøper varen for mitt
folk i Nigeria. Jeg ville ha elsket å komme og se den meg selv, men
jeg vil ikke være sjanse opp å gjøre det... Så er jeg klar til å
betale deg 3800kr for varer og 700kr for Porto til Nigeria... Behage
komme tilbake til meg med den totale kostnaden og betalingsmåten slik
at betaling kan gjøres så snart jeg får e-posten din."

Noen av toppresultatene ved søket gjorde det helt klart at dette var noe jeg ikke hadde fått med meg, da flere så ut til å ha opplevd det samme for flere måneder tilbake.

Her er en VG-sak om fenomenet
Og her et illsint blogginnlegg fra Venstre-mann Rune Nikolaisen
 
Det beste er vel som Rune sier ikke å svare på noen av henvendelsene som er av slik art. Godt gammeldags Nigeria-brev, aka kjeltringtriks, bare i ny form.

Her er en sak fra Teknofil om Nigeria-brev

Ensidig fokus på Apple-produkter i Aftenposten

Torsdag den 28. juni 2011 var det i Kultur-seksjonen til Aftenposten en artikkel ved navn "Unngå trøbbel på turen" som tok for seg lydbok-, spill- og musikkapplikasjoner for barn slik at slitne foreldre skal kunne slippe maset fra disse på bilturen i sommer. Problemet her er at man tilsynelatende må ha en iPad eller iPhone for å realisere fredfullheten.

Faksimille, Aftenposten 28. juni 2011

Skjev balansegang
Der andre avisers anmeldelser av nye spill og apper kommer til kort, er det vel og bra at artikkelen tar for seg hele åtte applikasjoner. Det som dog gjør at denne artikkelen ikke holder mål har med balansegangen i platformsutvelgelsen å gjøre.

Alle testene baserer seg nemlig på applikasjoner til iPhone eller iPad. Det er mulig forfatteren kun har tilgjengelig Apple-produkter til å teste disse applikasjonene på, men allikevel mener jeg at det er arbeidsgivers ansvar å gi en anmelder tilstrekkelig med utstyr, slik at han eller hun kan si noe om produkter og tjenester til et bredere utvalg av befolkningen.

Like applikasjoner på andre operativsystem
I tillegg, er det uten tvil flere av disse applikasjonene som finnes på andre platformer selv om det ikke står nevnt i artikkelen. Et kjapt søk på markedet til Android (innlogging nødvendig) for eksempel, viser oss at det finnes mange like applikasjoner som kunne vært testet, evt. nevnt for å bedre litt på balansen.

Jeg mister full troverdighet til artikkelen når jeg ser iPhone/iPad nevnt over ti ganger i samme artikkel, og er på nippet til å tro at artikkelforfatteren er kjøpt og betalt av teknologigiganten.

Feilskriving i Aftenposten 29. juni 2011: Oslo-området

Oslo-området

 

Også i dag var det mulig å spotte det som må være en egennavnsfeil etter oppdeling av ord ved bruk av bindestrek. Setningen lyder "Veitrafikksentralen anbefaler bilister i oslo-området å vente til lørdag med å starte ferieturen."

Siden ordet osloområdet her er delt opp med en bindestrek, skulle egennavnet beholdt sin store bokstav, akkurat som Vinter-Oslo, eller Oslo-trafikantene (som står å lese på side i tre i samme avis (AP 29.06.11). I selve artikkelen gjentas også det aktuelle ordet, og her står det skrevet slik det skal gjøres. Oslo-området.

Les mer om bindestreken på http://www.korrekturavdelingen.no/K4Bindestrek.htm

Trafikkbildet

 En annen feil i samme artikkel er ordet trafikkbilde. Setningen lyder "Med et forum som vi nå etablerer, kan jeg være trygg på at de instanser som er involvert i arbeid i Oslo-området, eller når det skjer noe uforutsett i trafikkbilde, skal vite hva de skal gjøre for å unngå slike situasjoner, sier Kleppa."

Her burde ordet trafikkbilde stått i bestemt form entall, slik: trafikkbildet.
Her står det om trafikkbildet på regjeringen.no sine nettsider ("og det framtidige trafikkbildet langs kysten er gitt i kapittel 3.1"), og i Bilansvarsloven kan du blant annet lese at "Man må imidlertid ta hensyn til at trafikkbildet har utviklet seg".

Feilskriving: Freia-plakat i Fredrikstad (orddelingsfeil)

Så denne reklameplakaten for nye kjeks fra Freia, og la merke til den lille særskrivingsfeilen som hadde sneket seg med helt nederst.

"Vi sees i kjeks hyllen" står det å lese på plakaten. Det hadde sett mye bedre ut hvis de hadde blitt skrevet sammen, slik: Kjekshyllen. Rart å bruke så mye tid på å lage reklame for kjeks uten å tenke på å få språket riktig. Skjerpings, Freia!

Feilskriving: Aftenposten 28. juni 2011

Dagens feilskriving.

Kommer fra Aftenposten den 28. juni 2011. I saken om "Bror 2" som i går fikk høre siktelsen for massemord i Kambodsja under Pol Pot og Røde Khmers styre på midten og mot slutten av syttitallet.

Ikke så grove feil, men allikevel.

"...Ieng Sary advokater" mangler selvsagt en s, og er skulle det stått "Ieng Sarys advokater..."

Andre feil:

"...siden han ble dømt i domstol som ble hastig sammensatt av vietnameserne i 1979." Setningen ville nok ha blitt bedre med "en domstol".