Problematisk å kombinere journalistikk med reklame?

Reklameglipp i Aften havner i skyggen når britiske The Observer slår til med filmbilag

For noenlunde en uke siden leste jeg en artikkel på journalisten.no om Aftenposten Aften som hadde begått det gråsoneovertrampet det er å koble reklame og sak litt for tett hverandre i en tosiders dekning av en treningsrunde på SATS. (Se bilde av artikkelen i linken).

Journalisten.no på Twitter om Aftens artikkel/reklame om SATS.

Hele den nedre delen av artikkelen var akkompagnert av en reklame for nettopp SATS.

En uke senere, i dag, sitter jeg og leser i den britiske søndagsavisen The Observer. En ganske spennende artikkel om innspillingen av The Woman in Black med Daniel Radcliffe i hovedrollen, gjør at jeg ikke helt får med meg at jeg er inne i et supplement til avisen.

Artikkel – eller reklame? Faksimile The Observer 05.02.2012

Først to helsider med intervju med skuespilleren, deretter to siders intervju med forfatteren bak filmen, og deretter bilder fra innspillingen.

Layouten på artiklene er helt i tråd med resten av avisen, så man sitter absolutt ikke igjen med et inntrykk av at det er noe annet enn en del av avisens innhold.

Kanskje noe voldsomt å sette av åtte sider til dette, men jeg reagerer vel ikke noe videre utover dette.

Men da jeg, etter å ha lest ferdig artikkelen, blar om og får se den digre reklamen til filmen dekket over hele neste side, mer en stusser jeg på hva i all verden for slags journalistikk dette er og blar tilbake til start.

Reklame. Definitivt. Faksimile The Observer 05.02.2012

Det er da jeg ser at jeg er inne i bilaget 'The Observer 8-page special supplement' som er 'In association with Momentum Pictures – An Alliance Films company', at jeg kommer til å tenke tilbake på saken om Aften, som plutselig virket så uskyldig.

Forsiden av bilaget. Faksimile The Observer 05.02.2012

Her har altså The Observer slått to fluer i en smekk og ikke bare sikret seg intervjuer med kjente fjes – men i samme slengen tjent penger på det hele.

I artikkelen på journalisten.no sier forskeren Ivar Andenæs at Aften-artikkelen skaper 'et inntrykk av å være planlagt' og av den grunn garantert kommer til å bli felt i en kommende PFU-sak.

Artikkelen som kom på trykk i Aften var en glipp. Det innrømmet også redaktør for Aften, som kalte det et arbeidsuhell.

Det samme kan man ikke si om bilaget til The Observer. Her er det planlagt så til de grader, og så langt unna en glipp det går an å komme.

Etter å ha sett filmplakaten på baksiden og forsiden – med logoen til filmselskapet i høyre hjørne – virker det for meg mer som et reklamehefte, enn et bilag skrevet på avisens vilkår og uavhengige oppfordring.

Spørsmålet er om britene har kommet 'lenger' enn oss ved å tillate slikt, eller om det er omvendt. For vil vi ha den type artikler der det uten tvil ligger til grunn en økonomisk gevinst for avisen? Eller er problemet overdramatisert og i det store og hele uproblematisk?

Hadde jeg sittet i PFU og denne saken kom inn, ville i alle fall jeg uten tvil ha felt den.